Presenninger, eller «tarps» som de ofte kalles, er slitesterke, fleksible og allsidige ark som har blitt et viktig verktøy for mange bransjer, friluftsentusiaster og til og med hverdagshusholdninger. Enten det er for midlertidig ly, dekking av verdifullt utstyr eller som et værbestandig lag, er presenninger en uunnværlig del av det moderne liv.
Hva er en presenning?
En presenning er et stort ark av sterkt, fleksibelt og vanntett materiale. Tradisjonelt ble presenninger laget av lerret eller stoff belagt med tjære, derav navnet. Moderne presenninger er imidlertid vanligvis laget av polyetylen (PE), polyester, vinyl eller lerret behandlet med plastbelegg. De kommer i forskjellige størrelser og tykkelser og er forsterket med maljer langs kantene for å gjøre det enkelt å knyte eller feste dem.
Typer presenninger
1. Polyetylen (PE) presenninger: Dette er den vanligste typen presenninger som brukes i dag, kjent for å være lette, vannavstøtende og rimelige. PE-presenninger brukes ofte i bygg og anlegg, landbruk og til midlertidig ly. Materialet består av vevde strimler av polyetylenplast, som er laminert for å gjøre det vanntett.
2. Vinylpresenninger: Vinylpresenninger er sterkere og mer holdbare enn PE-presenninger. Laget av PVC-belagt polyester, er de ideelle for krevende bruksområder som industriell presenning, langtidsbeskyttelse og tildekking av stort utstyr. Vinylpresenninger er motstandsdyktige mot riving, kjemikalier og UV-stråler.
3. Presenninger i lerret: Presenninger i lerret er laget av kraftig bomull, pustende og ideelle for å dekke til gjenstander som krever luftsirkulasjon, for eksempel campingutstyr eller vedstabler. Selv om de ikke er helt vanntette, er de vannavstøtende og mer miljøvennlige enn sine plastmotparter.
4. Nettingpresenninger: I motsetning til solide presenninger er nettingpresenninger utformet for å tillate luftstrøm samtidig som de gir skygge og beskyttelse mot større avfall. Disse brukes ofte i hagearbeid, bygging og til å dekke lastebillass.
Vanlige bruksområder for presenninger
1. Værbeskyttelse: Presenninger brukes oftest til å beskytte mot tøffe værforhold. Enten det gjelder å beskytte byggematerialer mot regn eller skjerme utemøbler mot solen, fungerer en presenning som en vanntett og UV-bestandig barriere.
2. Ly og telt: I camping- og overlevelsesscenarier kan presenninger raskt formes til provisoriske ly eller bakkedekker. De er lette og enkle å bære, noe som gjør dem ideelle for utendørseventyr. Presenninger brukes også ofte i katastrofehjelpsoperasjoner for å lage nødly.
3. Transportpresenning: Lastebilsjåfører bruker presenninger for å dekke last under transport, slik at den ikke blir utsatt for regn, vind eller flygende rusk. Mange nettingpresenninger brukes i denne bransjen for å forhindre at små partikler slipper ut.
4. Bygg og anlegg og landbruk: Innen bygg og anlegg brukes presenninger til å dekke byggematerialer, stillaser og utstyr, og beskytte dem mot miljøpåvirkninger. I landbruket brukes de ofte som avlingsdekke eller til å gi husdyr ly.
5. Arrangementer og utendørsaktiviteter: Presenninger sees ofte på utendørsarrangementer som markeder, konserter og messer, hvor de gir midlertidig skygge eller dekning. De er også populære blant gjør-det-selv-entusiaster som bruker dem som presenninger til maling eller håndarbeid.
Valg av riktig presenning Valg av riktig presenning avhenger av flere faktorer: –
Formål: For generell utendørs bruk kan en polyetylenpresenning være tilstrekkelig. For krevende bruksområder som å dekke maskiner eller langtidslagring utendørs anbefales imidlertid en tykkere vinylpresenning.
Størrelse: Mål området eller gjenstanden du trenger å dekke til, og velg en presenning som er litt større for å sikre full dekning.
Holdbarhet: Hvis presenningen skal utsettes for tøffe forhold, som sterk vind eller kraftig regn, bør du velge et forsterket materiale med høy styrke.
Værbestandighet: Sørg for at presenningen er UV-behandlet hvis den skal brukes i solrike forhold over lengre perioder. For kalde miljøer, sjekk om presenningen forblir fleksibel i temperaturer under frysepunktet.
Publisert: 13. september 2024




